Fareskilt: 10 viktige skilt du bør kunne til teoriprøven

Fareskilt er trekantede trafikkskilt som varsler om en særlig fare lenger fram på vegen. På teoriprøven for bil dukker de opp i mange spørsmål, og ute i trafikken gir de deg verdifulle sekunder til å tilpasse farten. Her går vi gjennom ti av de viktigste fareskiltene du bør kunne – hva de betyr, hvordan du kjenner dem igjen, og hvilke feil som er lettest å gå på når du skal lære dem.

Hva er fareskilt?

Fareskilt er skiltgruppen som varsler om en særlig fare på eller ved vegen. De forteller deg at noe uventet eller krevende kommer, slik at du rekker å forberede deg og sette ned farten i tide. I Norge er fareskiltene regulert i skiltforskriften, og det finnes over 30 forskjellige fareskilt. Statens vegvesen opplyser at skiltene særlig brukes der faren er vanskelig å oppfatte i tide, eller er vesentlig større enn det du ellers ville forventet.

Et viktig poeng: et fareskilt gir deg ikke vikeplikt i seg selv. Det er et varsel – ikke et påbud eller forbud. Det er fortsatt du som fører som må vurdere situasjonen og kjøre etter forholdene. Vikeplikt styres av egne skilt, som «Vikeplikt» og «Stopp», eller av høyreregelen.

Fareskiltene er delt inn i grupper som følger hverandre i nummerserien fra 100 og oppover. Jo lavere nummer, desto mer handler skiltet typisk om selve vegen og kjørebanen, mens de høyere numrene i større grad varsler om trafikanter og hendelser. Du trenger ikke pugge numrene til teoriprøven, men det kan gjøre det lettere å huske sammenhengen mellom skiltene.

Slik kjenner du igjen et fareskilt

Et fareskilt er vanligvis en likesidet trekant med spissen opp, rød kant og et svart symbol på hvit bunn. Denne formen skiller fareskilt tydelig fra andre skiltgrupper: forbudsskilt er runde med rød ring, og påbudsskilt er runde og blå. Når du ser en rød trekant, vet du altså umiddelbart at det er en fare som varsles – symbolet inni forteller deg hvilken.

Hvor langt før faren står skiltet?

Fareskilt settes vanligvis opp 150–250 meter før faren utenfor tettbygd strøk. I tettbygd strøk er avstanden som regel kortere, 50–100 meter. Et fareskilt kan ha et rektangulært underskilt som presiserer faren nærmere – for eksempel avstand til faren, hvor lang strekning den gjelder, eller hvilken dyreart du bør se opp for.

Hva betyr gul bakgrunn på et fareskilt?

En gul bakgrunn betyr at skiltet er midlertidig, og det brukes oftest ved vegarbeid. Symbolet er det samme som på det faste skiltet med hvit bunn – det er bare bakgrunnsfargen som markerer at skiltingen er midlertidig. Når du ser gul bunn, bør du derfor regne med endrede og uvante forhold på strekningen.

De 10 fareskiltene du bør kunne til teoriprøven

Disse ti skiltene er blant dem du oftest møter både på teoriprøven og i trafikken. Nummeret i parentes er skiltets offisielle nummer i skiltforskriften.

1. Farlig sving (100)

Varsler en krapp eller uoversiktlig sving. Pilen på skiltet viser om svingen går til høyre eller venstre. Sett ned farten før du kommer inn i svingen, slik at du har godt grep og oversikt.

2. Farlige svinger (102)

Varsler flere krappe svinger etter hverandre. Symbolet viser om den første svingen går til høyre eller venstre. Her bør du holde lav og jevn fart gjennom hele svingpartiet.

3. Bratt bakke (104)

Varsler en bratt stigning eller en bratt utforkjøring. Tallet på skiltet angir stigningen i prosent. Skiltet er særlig viktig for tyngre kjøretøy, der du må tenke på girvalg og bremser i god tid.

4. Smalere veg (106)

Varsler at kjørebanen blir smalere lenger fram. Symbolet viser om innsnevringen kommer på én side eller på begge sider. Vær forberedt på mindre plass og mulig møtende trafikk.

5. Vegarbeid (110)

Varsler pågående vegarbeid. Dette skiltet har ofte gul bakgrunn fordi skiltingen er midlertidig. Forvent arbeidsfolk, maskiner, redusert fart og endret kjøremønster på strekningen.

6. Glatt kjørebane (116)

Varsler fare for glatt vegbane, for eksempel på grunn av is, snø, vann eller løv. Et underskilt kan opplyse om årsaken eller hvor lang strekning det gjelder. Tilpass fart og avstand til forholdene.

7. Farlig vegkryss (124)

Varsler et uoversiktlig vegkryss der det gjelder vanlig vikeplikt – altså høyreregelen – om ikke annet er skiltet. Symbolet kan vise kryssets form. Vær ekstra oppmerksom på kjørende som kommer fra høyre.

8. Rundkjøring (126)

Varsler at det kommer en rundkjøring. Husk at du som regel har vikeplikt for kjøretøy som allerede er inne i rundkjøringen, og at du skal kjøre mot høyre rundt midtøya.

9. Barn (142)

Varsler et område der barn ofte ferdes, for eksempel ved en skole, barnehage eller lekeplass. Senk farten og vær forberedt på at barn kan opptre uforutsigbart i trafikken.

10. Dyr (146)

Varsler fare for dyr i eller ved vegbanen. Et underskilt viser hvilken dyreart det gjelder, for eksempel elg, rein eller hjort. Risikoen er ofte størst i skumring og grålysning. Senk farten og vær klar til å bremse.

Over 30 fareskilt – de andre gruppene

De ti skiltene over er bare et utvalg. Skiltforskriften inneholder over 30 fareskilt, og det kan være nyttig å kjenne de andre gruppene også:

• Veg og underlag: Ujevn veg (108), Fartshump (109), Steinsprut (112), Rasfare (114) og Farlig vegskulder (117).
• Vann og tunnel: Bevegelig bru (118), Kai, strand eller ferjeleie (120) og Tunnel (122).
• Kryss og signaler: Trafikklyssignal (132), samt planovergang med bom (134) og uten bom (135) ved jernbane.
• Myke trafikanter: Avstand til gangfelt (140), Syklende (144), Skiløpere (154) og Ridende (155).
• Annet: Møtende trafikk (148), Kø (149), Sidevind (152), Trafikkulykke (153) og Annen fare (156), der et underskilt forklarer hva faren består i.

Slik reagerer du riktig når du ser et fareskilt

Et fareskilt er en oppfordring til å gjøre tre ting i rask rekkefølge: oppfatte, vurdere og tilpasse. Først registrerer du hvilken fare som varsles. Deretter vurderer du hvordan faren påvirker akkurat din situasjon – fart, sikt, vegdekke, lys og trafikk rundt deg. Til slutt tilpasser du kjøringen, som regel ved å lette på gassen, øke avstanden til bilen foran og flytte foten mot bremsen.

Hvor mye du bør senke farten, avhenger av faren. Ved glatt kjørebane (116) og farlige svinger (102) kan du trenge vesentlig lavere fart og større avstand, mens et skilt som varsler barn (142) først og fremst krever skjerpet oppmerksomhet og beredskap for å bremse brått. Poenget er alltid det samme: du skal ha så god kontroll at du kan stanse eller styre unna hvis faren faktisk oppstår.

Fareskilt på teoriprøven – slik blir de spurt om

På teoriprøven for bil blir fareskilt gjerne testet på tre måter. For det første kan du bli bedt om å kjenne igjen hva et bestemt skilt betyr. For det andre kan et spørsmål vise et skilt og spørre hvordan du bør kjøre når du ser det. For det tredje kan oppgaven teste at du forstår forskjellen mellom skiltgruppene – altså at en rød trekant varsler, mens runde skilt påbyr eller forbyr.

Mange spørsmål handler om underskilt og samspillet med andre skilt. Du bør for eksempel vite at et fareskilt om dyr (146) med et underskilt som viser elg, betyr at du særlig skal se opp for elg på strekningen, og at et varsel om farlig vegkryss (124) ikke i seg selv forteller hvem som har vikeplikt – det gjør eventuelle vikepliktskilt eller høyreregelen. Trener du på dette samspillet, unngår du de vanligste fellene i teorispørsmålene.

Vanlige feil med fareskilt

Når folk øver til teoriprøven, går de ofte på de samme snublesteinene. Her er feilene du bør styre unna:

• Å tro at fareskilt gir vikeplikt. Fareskilt varsler kun om fare. Vikeplikt bestemmes av egne skilt eller av høyreregelen – ikke av den røde trekanten.
• Å blande skiltgruppene. Trekant med rød kant er fare, rund med rød ring er forbud, og rund og blå er påbud. Formen avgjør hva slags skilt det er.
• Å overse underskiltet. Underskiltet gir ofte avgjørende tilleggsinformasjon, som avstand, strekningslengde eller dyreart.
• Å glemme hva gul bunn betyr. Gul bakgrunn er ikke en egen skilttype – det betyr bare at skiltet er midlertidig, som regel ved vegarbeid.
• Å ikke sette ned farten. Selv om et fareskilt ikke oppgir en bestemt fartsgrense, forventes det at du tilpasser farten til faren som varsles.

Slik øver du på fareskiltene

Den beste måten å lære fareskilt på er å kombinere lesing med aktiv testing. Les gjennom skiltene med symbol og betydning, og test deg selv jevnlig til du kjenner dem igjen på et blunk. På nettstedet vårt finner du en egen gjennomgang av hva skiltene betyr, og du kan ta en komplett gratis teoritentamen for bil for å måle hvor langt du har kommet.

Vil du ha en strukturert plan for lesingen, kan du lese om hvordan du studerer best til teoritentamen. Når du nærmer deg prøvedagen, er det lurt å øve på oppgaver som ligner dem du møter på den ekte teoriprøven for bil. Du kan også lese mer om teoritentamen her.

Test deg selv med fareskilt-quizen

Tror du at du kan fareskiltene? Ta quizen under med 10 spørsmål om fareskilt, og se om du er kongen av fareskiltene. Lykke til!

[viralQuiz id=22]

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvilken form og farge har fareskilt i Norge?

Et fareskilt er vanligvis en likesidet trekant med spissen opp, rød kant og et svart symbol på hvit bunn. Ved midlertidig skilting, som ved vegarbeid, kan bakgrunnen være gul.

Hvor mange fareskilt finnes det?

Det finnes over 30 forskjellige fareskilt i den norske skiltforskriften, fra farlig sving og glatt kjørebane til dyr, barn og annen fare.

Hva betyr gul bakgrunn på et fareskilt?

Gul bakgrunn betyr at skiltet er midlertidig. Det brukes oftest ved vegarbeid, mens symbolet er det samme som på det faste skiltet med hvit bunn.

Gir et fareskilt meg vikeplikt?

Nei. Et fareskilt varsler bare om en fare. Vikeplikt bestemmes av egne skilt, som «Vikeplikt» og «Stopp», eller av høyreregelen.

Hvor langt før faren står fareskiltet?

Fareskilt settes vanligvis opp 150–250 meter før faren utenfor tettbygd strøk, og 50–100 meter før faren i tettbygd strøk.